Ville bare si...

At jeg har det s alt for fint. Fr ofte drlig samvittighet av tenke p hvor bra livet mitt er... Spesielt nr jeg hrer om folk som har det leit. Jeg nsker ikke at dette skal bli et innlegg hvor jeg trykker min egen lykke over hodene p de av dere som faktisk har det kjipt, men jeg vil at folk skal vite at jeg ikke syntes ting er like rettferdig. Hvis jeg kunne overfrt lykke, s hadde jeg brukt dagen min p dele med de som trenger litt pfyll.. Og det prver jeg p.. P min egen mte.

Noen tror at man studerer sosialt arbeid/barnevern for at man selv har hatt det vondt... Det er riktig i mange tilfeller, men ikke i mitt. Jeg har et inderlig behov for gjre en forskjell for de som har det kjipt, fordi jeg syntes verden kan vre ufattelig urettferdig mot de som fortjener det minst. Selv s kunne jeg ikke hatt et bedre liv, og kanskje nettopp derfor har jeg et intenst behov for hjelpe andre. Jeg vil gjerne bruke mitt voksne yrkesliv p f muligheten til gjre andre mennesker lykkelige. Endre livet til det bedre. Nettopp fordi jeg vet det er mulig forandre andre en "skjebne", og fordi jeg ikke kan leve med meg selv dersom jeg sitter p toppen av min "tue" , lykkelig og fornyd, mens personen p "tuen" ved siden av har det umenneskelig vondt. Jeg vil s gjerne dele lykke. Gjre akkurat DEG glad. Hjelpe deg med finne livsgnist og glede ved livet. Den eneste mten jeg kan gjre det jeg fler er min bane i livet, er ved ta en relevant utdanning snn at jeg har litt "verkty" i bagasjen, fr jeg stiger ut i den store verden. Dette er rett for meg.

Jeg er fullstendig klar over at vi mennesker er forskjellige, og jeg prver ikke p noen som helst mte romantisere barnevernsarbeidet, eller lfte sosialarbeidere opp som helgener. Jeg vil bare dele litt av tankene mine. Det som svirrer rundt nr jeg legger meg, og som svirrer rundt nr jeg syntes ting er tungt p universitetet. "Jeg vil jo hjelpe mennesker, og da m jeg gjre mitt beste p skolen". Noen vil se p det som banalt og undvendig, at man velger bruke yrkeslivet sitt p andre, mens noen syntes det er fint at det finnes noen som nsker ta p seg "jobben" - av hele sitt hjerte!

Det er det som er s fint. At vi er forskjellige. Det som gjr meg lykkelig gjr antagelig ikke naboen lykkelig og antagelig heller ikke deg. Jeg er innmari heldig som har funnet en sjelevenn i en alder av 21, som jeg elsker av hele mitt hjerte. Atptil har jeg en flott familie og svigerfamilie. konomisk klarer vi oss bedre en gjennomsnittet, og jeg har funnet min plass nr det kommer til utdanning. Dette gjr meg lykkelig, og takknemlig. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal takke, ettersom jeg har mer tro p tilfeldigheter enn at det er Gud som favoriserer akkurat meg. Tilfeldighetene har gjort at jeg, akkurat n, og inntil n, er ei veldig heldig jente.

Vi som har det fint burde bruke mer tid p reflektere hvor godt vi har det, og slutte klage over trivielle ting.
(Muligens veldig klisj, men det er mye sannhet i det).

S.. Dagens lille lrdom: Vr snille mot hverandre, slutt med klaginga og se verdien i ikke-materielle ting! :)




Peace out! Kommer nytt blogginnlegg senest p tirsdag:) <3

  • Kommentarer: 4
  • Postet: 19.10.2012
  • Klokken: 18:48
  • Kategori: Blogg

4 kommentarer

Skrevet av Aina :)  kl.20:51  @ 19.10.2012
Et fantstiskt, flott og reflektert innlegg, Susanne :) Godt skrevet og "kjenner" absolutt hva du mener. Klem <3
Skrevet av Lurre  kl.21:18  @ 19.10.2012
Aina: Tuuusen takk! :) S skjnn du er! Kos <3
Skrevet av Mamma  kl.23:30  @ 20.10.2012
Du er ei nydelig jente i sinn og skinn! Flott skrevet og jeg er veldig stolt av deg snupp<3
Skrevet av Lurre  kl.14:29  @ 22.10.2012
Mamma: Nh <3 :) Tusen takk mamsen <3

Skriv en ny kommentar

Profilbilde
   Legg meg til som venn
   Kontakt

Hei! Jeg heter Susanne og jeg blogger om hvordan det er bo i campingvogn sammen med kjresten min Stian.

Vi er veldig glade i reise, og lever livet til det fulle:) Du m gjerne flge bloggen min, og det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar fr du gr igjen:)

Copyright @ Stian





- - -



Kategorier



Arkiv

hits